Bubba The Fucked

"Frigjøre midler" - han må tenke litt på det, fordi han må frigjøre midler. Faktisk hører jeg akkurat den setningen rett som det er i denne jobben. Det dreier seg om 790.000,- so I get it. Vi er jevngamle, men livet hans ser nok rimelig annerledes ut enn mitt. Der han har fått en bonus større enn en god årslønn, er min bonus fem kroner avslag for medbragt kopp 

Men dette er ikke en berettelse om å mangle gryn. Dette er en berettelse om Bubba The Fucked. Som er skremmende lik den klumpen med øyne på i den filmen du vet. Bubba The Fucked er ikke nypult, neida. Den er fucked over by life. Det er jaffal slik den føler seg. Den sier fra når jeg har fucked up, blitt fucked over, fucka det til… alt det der. Det er mislykka-mønsteret i egen deigete person. Denne typen situasjoner, overfor en person som åpenbart har oppnådd en suksess i livet, at Bubba The Fucked lever av. 

“Her sitter jeg, 40 år og har ikke sportsklokke engang (sukk), fordi den konka ut på BILLIG FERIEN i Montenegro som jeg KNAPT HADDE RÅD TIL. Også sitter det en fyr her og potensielt sett kan dra kortet på 790.000,- Fyf…” 

Bubba The Fucked lener seg tilbake i sofaen i hodet mitt med et dramatisk sukk og ser misbilligende på meg med de ganske olme øynene sine. Den synes synd på seg selv det ene øyeblikket - for alt er jo umulig uansett hva man gjør i dette livet, for slike som meg. Før i det neste å minne meg om hvor jeg kunne vært i livet, hadde jeg bare begynt for ti år siden. Nei vent, da jeg var 25 kanskje - om jeg hadde tatt meg sammen da. Det er det som er tingen med Bubba The Fucked. Den drar stort sett opp greier som i alle andre sammenhenger, bortsett fra seriøst hemmeligstemplede dokumenter, er foreldet og klin umulig å få gjort noe med.

Det virker som om Bubba har rigga livet mitt for å konstant ha tilgang på følelsen Mislykka, den smaker tross alt best og får Bubba til å utsondre noe dopaminliknende greier i ren nytelse. Eksempelvis Den trange leiligheten, på feil side av byen, "åh, det kunne vært så meget bedre". Jobben i luksusbransjen, hvor typ alle andre virker å ha mye mer å rutte med - "det kunne vært deg, om bare...". Kjærestene som uteblir, mellomrommet mellom skrivejobbene. You name it egentlig. Bubba kan helle saus over det meste og få det til å smake sursøt underprestasjon, med en ettersmak av elendighhet.

Det eneste Bubba er redd for er Technobitchen. Hun har det for digg til at Bubba orker å være i samme rom. Men i og med at kjapp BPM ikke finnes på hvert gatehjørne, er det nok av tid til Bubba.

"Jeg må bare ringe banken", sier kunden blidt og brått er jeg tilbake i øyeblikket. "Naturligvis", sier jeg og så sitter vi der i stillhet. Frigjøre midler, jeg smaker på ordene. Bubba åpner munnen for å si noe, men det kommer bare en rap i stedet. Godt nedi posen som den er med "Alt du skulle klart før du fylte 40".

Tanken slår meg at, kanskje jeg også kan frigjøre midler?

Alt dette greiene Bubba knasker på hele tiden, det er midler det òg. Men da må jeg slutte å mate den, eventuelt gi den det den hater aller mest. Bubba stopper midt i et tygg, aner en uråd i supplykjeden og forsøker komme på noe deilig negativt dissende å si om fyren, men jeg er kjappere. For han er hyggelig, virkelig hyggelig faktisk. Den plutselige positiviteten får Bubba til å skjære en grimase i et surt oppstøt. Det der likte den ikke...

Kunden går, i påvente av at summer skal flyttes. Vi er alene og her er det typisk at den blir etterpåklok med noe selvironisk selvmedlidende. Men jeg er på ballen, “føkk deg ass, Bubba!”, sier jeg og drar til meg situasjonen før den får sukk for seg. “Jeg skal la meg INSPIRERE jeg!" For første gang ser jeg frykt i øynene dens, så jeg fortsetter; "jeg skal bli så u-ironisk happy go lucky på alles vegne, til du blir så kvalm av positivismen min at du driter på deg og stikker!” "Det er et skikkelig dust forslag", hoster den. "Positivisme er så teit, vi hater jo sånne folk", men stemmen er merkbart svakere.

Neste gang han kommer er jeg klar og fyren drar kortet på 790.000,- Det er jo sjukt i seg selv. Uten et snev av innestengt bitterhet eller offer mentalitet, sier jeg, “Gratulerer!”, smiler med øynene. "Tusen takk" sier han stolt, tar meg i hånden og vi har et lite øyeblikk. Det åpner seg noe i meg, en slags strøm renner gjennom kroppen som en foss. Det er ikke lykke, men det likner. Vi kjennes nærmere hverandre, som at det ikke er noen forskjell på en fyr som kan legge nesten en mill på bordet og dama som i trange stunder har vurdert å selge trusene sine. En fornemmelse av at vi kommer fra det samme, vi er det samme. Det handler bare om å se forbi.

"Eat this" sier jeg og krøller situasjonen sammen til en gyllen lysende ball og slenger den i kjeften til Bubba. Den stopper i halsen på den.