"Nå bare bruker du meg" - hvem er den dominante egentlig?
"Nå bare bruker du meg"
Vi befinner oss i en app-chat for de som er noe over snittet åpne om sine preferanser. Han fanger bikket mitt da han ser sunn og solid ut.
Han sier han tenner på en stud/vixen dynamikk. Uten anelse om hva det er, må jeg spørre.
“Leve for hennes nytelse”, tenker jeg. “Det høres jo fantastisk ut” og fortsetter chaten.
“Ja”, svarer han. “Jeg vil at du skal forfølge din nytelse, være med andre menn og fortelle om det etterpå. At det er meg du kommer hjem til, er det jeg tenner på”. Før han fortsetter; “en kvinne som kan få hvem hun vil og så velger meg, det er det som er hot”.
“Hm”, interessant. I’m intrigued og fortsetter å spørre; har du mange slike relasjoner bak deg? Er dette bare en kink eller slik du vil bygge en relasjon? Har du aldri kjent på sjalusi? Og han svarer villig i walls of text som om han var informanten min.
Deretter blir det litt stille.
Det går noen dager, jeg tar opp tråden; hvordan står det til? “Joda”, svarer han og forteller utførlig om hva han jobber med om dagen, en gård han har i Nord-Norge, hva han ønsker å skape der, hans farfar som skapte stedet, slektens evne til å få til ting under trange kår, hans drøm om å gjøre dem stolt og en kvinne han kan skape et hjem for. Før han fortsetter å snakke om viktigheten av å sette deg i fokus, selve Matriarken.
Han maler et vakkert bilde jeg gjerne skulle sett meg selv i.
Før det slår meg at over de x-antall ukene vi har chattet, har han ikke stilt meg et eneste spørsmål.
“Min nytelse sa du? Du vet jo ikke en gang hva jeg liker!” Har jeg lyst til å skrive, men lar være.
Det virker som han er mer forelsket i idéen om denne kvinnen og all nytelsen hun skal bringe ham gjennom sitt sanseapparat, enn å faktisk lese denne kvinnen.
Han leter etter noen som passer som hånd i hanske i hans fantasi, resten er det ikke så nøye med.
Hvor ofte er vi egentlig bare statister i hverandres fantasier? Hvor ofte leter vi etter statister i våre egne?
Det er fett nok å være åpen om hva man tenner på, men du skal fortsatt deale med en person. Trust me, uansett hvor utførlig du beskriver din fantasi og uansett hvor villig personen i andre enden er; det blir ALDRI helt som du så for deg. Og slik jeg ser det, er det en del av gleden.
Hvorfor i helvete insje på å ta med deg en heldig utvalgt til Roma, hvis du har planlagt hver eneste lille gelatohjørne dere skal stoppe på?
Uansett om du er den som styrer, eller er gjest må dere begge på et tidspunkt gi slipp i kartet og forholde dere til det faktiske terrenget. Kanskje det ikke lenger er et gelatosted på det hjørnet du var sist. Men kanskje det ligger en sjappe som selger drasjerte jordbær eller verdens beste terter der i stedet.
Gi deg hen og la øyeblikket være den dominante som har siste ord.
Gooood helg.
Tøyen Productions @elisabeth.relander
Comments