Tekster

Hva skjer når “hu som skriver om sex" ikke har sex? Jeg sitter på en medisinball, vipper opp og ned til musikken og tar inn scenen. Leiligheten vi befinner oss i er pyntet med festlige detaljer som passer tema. Stemningen er leken og ledig. Spenningen i denne scenen ligger i det nye, ukjente og uventede. Hva skjer når i underkant av 30 sexpositive mennesker samler seg i en leilighet en fredag i mai? En del har forsvunnet opp trappen til playroomet allerede, mens de andre sond

«Denne daten går skikkelig bra!» utbryter han nesten litt overrasket. «Ja, helt enig!» nikker jeg ivrig, men tenker for meg selv «det er fordi jeg stiller alle spørsmålene!». Vi har alle møtt han, han som prater non-stop om seg og sitt, kun avbrutt av spørsmål om jeg vil ha noe mer å drikke. Merker han ikke at det bare er han som prater? «Hvorfor stiller ikke menn spørsmål på date?». Undres jeg. “Fordi han er narsissist, for nervøs og er sosialt inkompetent», sier folk. Men

Tøyen, Toðin – fruktbar mark. Her har det alltid grodd lett. Fra sitt sete skuer Hovedgården helt til fjorden, over det som en gang var jorder og skog, nå byens bakvegg. I dag vokser nonnenes nyttevekster side om side med duftende jasminer. I veksthusene brer eksotiske liljer fra Victoriatiden seg ut. På grusgangene vandrer kvinner og menn med barnevogner eller kaffekopper, og nyter den kuraterte hagen. Men under det robotklippede gresset og de barkdekkede beddene, ligger for

Lidenskap, kreativitet og sensualitet henger tett sammen. Vekk en av dem fra dvalen, og andre deler av livet får plutselig mer farge og temperatur. Men tør du? Jeg kaller det «å få los». Se for den en sporhund, kanskje en drever slik som her, som rusler rundt i skogen med nesen på stien. Lufta er klar og morgenfrisk, kanskje filtreres sollyset gjennom bladverket og gjør skogbunn og trær til små tablåer. Du puster dypt gjennom nesen. Bryst, mellomgulv og mage lager en bølgende

“Du måste ju va nymfoman», kommer det fra sammenbitte lepper i halvmørket. Stikkene og spydighetene kom stadig oftere. Det gjaldt alt fra klærne mine og all musikken jeg ikke hadde hørt. Til mer udefinerte kvaliteter som at “du bara älskar alt möjligt". Mulig han forsøkte å riste meg av seg, problemet var bare at nå elsket jeg dette. For han var Gud med fingrene og jeg var Adam som tok imot livets gnist. Dessuten smakte komplimentene så godt når de en sjelden gang kom. Uts